eg har vore på leit itte kim eg e
og har nok langt igjen for å finn’ ut det
eg har gått meg vill og vore blind
men ei aning sive sakte inn

ansiktet ditt
gjenspeile’ mitt
eg blir te meg
i møte med deg
eg blir te meg
i møte med deg
eg blir te meg
i møte med deg

eg har trudd blindt på eget vidd og vett
eg sko tenka meg fram te kjærlighet

i auene dine har eg ant et glimt
av ei opplagt meining – i et skimt
det e kanskje ikkje meg og mitt som e først
det e kanskje vårt møte som e størst

eg blir te meg
i møte med deg
eg blir te meg
i møte med deg

eg har tenkt: eg tenke dermed e eg te
nå ser eg: det at du e gjør at eg e

ansiktet ditt
gjenspeile mitt
eg blir te meg
i møte med deg
eg blir te meg
i møte med deg
eg blir te meg
i møte med deg