Stille, stille var natten
him'len var regnfull og tung
frykt var i hennes øyne
Maria var vakker og ung
Hun visste hva som ventet
stillheten ga svar
Hun var den neste i rekken
skjebnen var hard

Natten skjuler bødlenes gjerning
men dagslyset avdekker spor
det er ingen i Marias celle
et barn roper på sin mor
På juntaens alter
til bødlenes fryd
ble Maria uskadliggjort
drept av juntaens spyd

På en stadion i Santiago
skjedde dette en natt
Nok et liv måtte ofres
nok et barn ble forlatt
Maria hadde kjempet
for sitt barn og sitt land
en kamp som hadde krevet
hennes far, hennes søster og mann

Hører du skriket fra Maria
ser du hennes ødelagte kropp
ser du hennes søster i Soweto
hun er sort og blir hånet og slått

La skriket ditt runge, Maria
La det høres over hele vår jord