Folkene i bussen så på han
noen smilte
andre ristet på hodet
Bussen kjørte og de glemte han

Hans utseende påkalte
overfladisk oppmerksomhet
hans skjeggete og skitne ansikt
hullete sko, flekkete frakk
og ustøe framferd plasserte ham

Han så ikke noen
omtåket av tørst
følelsesløs av frost
segnet han om på Domkirkens trapp
han var trett

Enset ikke engang at de
innenfor den døren som han
hadde krøpet sammen ved sang:
- Vi løfter våre hender
som et tegn på kjærlighet