å, jeg var så utenfor, så nedbrutt og trist
Jeg tenkte; jeg gjør det slutt, først som sist
Men jeg kom på bedre tanker, ringte en venn,
men før jeg hadde stotret tragedien frem
så sa han; Det går nok over, slapp av og ta det rolig,
at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig

Skituren blei ødelagt da jeg brakk en fot
Jeg lå der helt alene, uten livsgnist og mot
Så kom der en dåsemikkel plystrende forbi,
han så på meg og flirte; det er gøy å gå på ski.
og han la til; Det går nok over, slapp av og ta det rolig,
at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig

Jeg var i ferd med å miste min tro
Jeg var engstelig og redd, eide ikke ro.
Jeg gikk til presten og sa det som det var,
og du kan jo gjette hva jeg fikk til svar;
Det går nok over, gutten min, slapp av og ta det rolig,
at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig

Så sang jeg denne visa til disse tre det gjaldt,
og de ble fryktelig i fra seg og sa de hadde handlet galt
De ba meg om unnskyldning, og gråt; kjære, tilgi.
Jeg ble helt forskrekka og hørte meg si;
Det går nok over, slapp av og ta det rolig,
at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig

Det går nok over, slapp av og ta det rolig,
at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig