Ingenting blir noen gang som før
og før kommer aldri mer igjen
mørket rår når endog håpet dør
sorgen er en dyster følgesvenn
livet er så sårbart og så skjørt
før det står i blomst kan det vær over
historier om undere har vi hørt:
trassig liv som trosser alle lover
men ikke denne gangen – ikke nå
vi så livet reise seg og gå

Gi dem evig hvile, herre,
hold lyset høyt så de finner veien hjem
gi dem evig hvile, herre,
og må evig lys skinne på dem

Det gikk sin vei og vi så ikke hvor
det kjempet som besatt før det forsvant
med fordervelse og sorg i sine spor
ga selve livet tapt og døden vant
nå sørger det krumbøyd og forlatt
det liker ikke tape noen slag
det hegner om et frø – en glo – en skatt
og skal igjen stå rakrygget en dag
om ikke denne gangen – ikke nå
så skal det atter reise seg og stå

Gi dem evig hvile, herre,
hold lyset høyt så de finner veien hjem
gi dem evig hvile, herre,
og må evig lys skinne på dem