på skjønnhet blir blikket mitt aldri mett
- bare så eg har sagt det
den nytes i langsomme åndedrett
- sjelen spise sakte

me satt på ein terrasse i Toscana
utsikten tok pusten fra oss
me klart ikkje la vær å glo og glana
me satt fjetra te vertinnå ba oss
te et bord med de nydeligste retter
så overdådig at det va kje te å tru
me va klar te å sprenga samtlige budsjetter
me va i himmelen – eg og du
i himmelen – eg og du
seinare i den røde solnedgangen
- heilt satt ut av at vakre du va min
tok eg forsiktig ein liten slurk om gangen
av rein lykke og ein guddommelig god vin

på skjønnhet blir blikket mitt aldri mett
- bare så eg har sagt det
den nytes i langsomme åndedrett
- sjelen spise sakte

det va sol og varmt - et opplagt klisterføre
gleden øve dagen va intens
viddå va nok trøtt av påskekjøret
for bare eg va innrømt audiens
det va ein dag for å kjenna seg litt liten
takknemlig for ka livet hadde å gi
på toppen stoppa eg og kjente meg godt sliten
då fauk ein lett fortumla sommarfugl forbi
ein lett fortumla sommarfugl forbi
som Ustetind og Skarven kan gå god for
va eg som sommarfuglen rysta og sjokkert
og lykklig og takknemlig fekk eg ro for
at og i år ville våren bli levert

på skjønnhet blir blikket mitt aldri mett
- bare så eg har sagt det
den nytes i langsomme åndedrett
- sjelen spise sakte