vekk meg – når det som gjør vondt e forbi
vekk meg – når gleda har komt for å bli

trøtt av å vær triste
trøtt av å vær nummen og bedøva
lei av å vær lunken
lei av å vær søvnige og sløva
redd for å sleppa sorgen te
redd for at smerten ska ta grep
eg trur kje eg kan leva med
å alltid ha tristheten på slep

vekk meg – når det som gjør vondt e forbi
vekk meg – når gleda har komt for å bli
vekk meg

mett på å vær motlaus
mett på å konstant vær molefonken
redd for å vær redde
redd for å vær evig sammensunken
her e kje ryggen rett og rak
her har motet gått i sundt
det e alltid tunge tak
når så mange har så vondt

vekk meg – når det som gjør vondt e forbi
vekk meg – når gleda har komt for å bli
vekk meg

eg lengte itte kysset
omfavnelsen som aldri blir brutt
der ein for evig kjenne
at gleda vant og e absolutt

vekk meg – når det som gjør vondt e forbi
vekk meg – når gleda har komt for å bli
vekk meg