Du prate i vei om verdensrommets enorme dimensjoner
munnen løpe løpsk og auene e i brann
du tar meg med inn i nåken voldsomme, vidløftige visjoner
om uendlighet og svarte hål og Mars sitt svunne vann
Eg tenke på dei nydelige auene dine
på dine vakre henders perfekte fasong
og ka de gjør med meg i møte med mine
koss ein sommerfugl blir frigjort fra sin traurige kokong

Eg tenke på mysteriet deg
og under øve alle under: at du elske meg

Nå har du blitt varm og forsette om Gud og tru og himmel
du stopp’ikkje eingong når du tar ein slurk med vin
du snakke om væren og ikke-væren så eg blir ør og svimmel
og du fryde deg når du kjøre meg for tafattheten min
Eg tenke på dei nydelige formene dine
på brystene som duve når du e engasjert
på dei vakre hendene som søke mine
kor tent eg blir når du e deilig alterert

Eg tenke på mysteriet deg
og under øve alle under: at du elske meg

Eg e fortapt i deg men likavel heilt frelst
du kan få ka du vil av meg – når som helst
eg klar’ ikkje å styra meg
eg begjære deg

Eg tenke på mysteriet deg
og under øve alle under: at du elske meg