Eg hørte den gamle gjekk i hagen
og gjemte meg bak en busk
det var solskinn og midt på dagen
og eg sko tas i fusk
han ropte: kor e du, kom fram fort!
eg stakk håvet fram og sa: her!
han spurte strengt: ka har du gjort?
eg sa: spist epler og litt bær

Han visste altså ikkje kor me var
ka var det for en allvitande far?
Han sa: du har klær på deg, en kommentar?
«kroppen te Eva gjor meg plutselig rar»
me hadde nettopp gjort noe hinsides gøy
dette burde han som visste alt ha visst
eg va blid og Eva ikkje møy
nå syns eg det heila va litt trist

Ref.: Me hadde retten te å velga fritt
og det va det me nå gjorde
me hadde en voldsom appetitt
og konsekvensene blei store
me måtte ta ansvar for eget liv
me måtte klar oss aleina
ta egne valg og få egne perspektiv
på koss me sko leva og ka me sko meina

Me visste jo det vanka reprimande
me hadde spist av den forbudne frukt
me var nå en opprørsk bande
nå venta skjennepreken og tukt
nå visste me forskjell på galt og rett
den viten va det frukten som ga oss
i tillegg ble me yre rett og slett
sko me la detta bare gli ifra oss?

Det gjekk som me hadde forventa
me blei kasta bryskt på dør
det va ingen nåde å henta
ingenting blei som før
eg va glad for at eg hadde Eva
me sko bygga et liv i lag
me sko slita, jobba og streva
og vær kverandre te behag

Ref.:
Me hadde retten te å velga fritt...
I sidesynet idet me dro fra Eden
såg eg - uten fnugg av tvil
at midt i skuffelsen og vreden
bød den gamle på et aldri så lite smil

Ref.:
Me hadde retten te å velga fritt
og det va det me nå gjorde
me hadde en voldsom appetitt
og konsekvensene blei store
me fekk nye perspektiv
og måtte klar oss aleina
det e vel det som kan kallas et liv
vil nå eg meina